
Noen mennesker “gir alt” i kjærligheten. Og blir desto mer skuffet når drømmene om evig og ekte kjærlighet må legges på is. Et halvt år, noen ganger lenger forsvinner i en slags tåke. Alt har dreiet seg om HAM, mannen jeg ikke kan unngå å elske. Nå har han forlatt meg. Hver dag går jeg gjennom spekteret av negative følelser… som bare skader og paralyserer meg selv. Kaster bort tiden på sorg og nedstemthet. Hver dag drar meg selv etter håret. Opp, ut og fram. Svinger pisken og tvinger meg selv i bevegelse. Hva nå? spør jeg hver morgen.
Langsomt vender jeg tilbake til det pragmatiske livet. Har samlet noen kroner og går til innkjøp av et lite varelager i morgen. Bestillingen er skrevet. Liten salgsbrosjyre er klar. I morgen effektuerer jeg både varebestillingen og en bunke hos trykkeriet.
Om det kan erstatte kjærligheten? Aldri. Men bedre enn å surfe formålsløst rundt på nettet og lengte som en romantisk 14-åring.
| m | t | o | T | f | l | s |
|---|---|---|---|---|---|---|
| « aug | okt » | |||||
| 1 | 2 | |||||
| 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 |
| 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 |
| 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 |
| 24 | 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 |