Arkiv foroktober, 2007

Interessant samtale?

medisinstudent.jpg

Nesten hele kvelden stilte jeg spørsmål. Alt fra hva hun studerte, til hvordan det var å oppleve ensomhet i storbyen Praha. Spørsmål, spørsmål, spørsmål, og til slutt min egen lillle vri, plante noen ubrukte teorier om hjernens påvirkning på cellene (kan ikke dy meg når jeg snakker med medisinerstudenter… Men hun FIKK noe nytt å tenke på. Håper hun tar med seg en  annerledes synsvinkel i medisinstudiet.) 

Hun ga meg en europeisk avskjed og takket for en svært interessant og givende samtale.

Egentlig hadde hun en samtale med seg selv pga av et regn av spørsmål.

Intressant, egentlig. Jeg skal jammen utforske denne formen for samtale ytterligere.

Logg?

kalender.jpgNå har jeg lastet ned en alternativ kalenderen. Timegnosis. Alle vet hva “mandag” betyr. Hvordan den føles, og hvordan vi sannsynligvis vil føle oss.Timegnosis gir meg 9 dagers uke… og helt andre konnotajoner om hva dagen kan bringe. I følge Timegnosis er det i DAG jeg skulle finne informasjon som har potensiale til å forandre mitt syn på livet.

Jeg skal kikke på kalenderen og forsøke å gjøre meg opp en mening om det stemmer med det jeg erfarer.

Sent i går kveld surfet jeg nettet og fant vidoen What the bleep do we know?

What the bleep do we know? Er en blanding av religiøsitet og vitenskap… som gjorde at det gikk rundt for den vesle hjernen min. Etter filmen hadde jeg flere spørsmål og undringer enn før jeg å filmen.

I dag er det dobbelt opp med konnotasjoner. Karma. I dag er en kjedelig dag. Skal møte noen ukjente senere i kveld. Det bli sannsynligvis “sosialt”, men neppe egnet for å rokkere om på mitt verdenssyn.

Det jeg opplevde i går kveld derimot har mere krutt i seg, og kan kanskje gjøre at jeg forandrer på enkelte ting i livet. Særlig dette avsnittet om at hjernen produserer peptider… som hver enkelt celle gjennom et langt liv bli “avhengig” av.

Jeg har selv hatt for vane å henfalle til et mønster, reagere på samme lite fruktbare måte når livet går meg i mot. Neurovitenskapen forteller meg nå at jeg har gjort meg selv avhengig av negative følelser. Det er et mønster som det er vaskelig å bryte. Men ikke faen om jeg skal lide av de samme negative følelsene. Jeg bestemte meg for at jeg skulle aktivt jobbe med å bryte dette mønsteret.

Kanskje Timegnosis bare er litt treeeeg.

Finne riktig hylle i livet


Fremdeles leter jeg. Den siste uken har jeg søkt aktivt svar, særlig ettersom mannen jeg elsker utelukkende ønsker et vennskapelig og profesjonellt forhold til meg. Jeg vet det. Klandrer ikke. Det blir til at jeg spør meg selv hva jeg skal gjøre med resten av mitt liv.
Tilfeldigheten har gitt meg ekstremt mange artikler, nettsider, reklamemail, tilfeldig observerte annonser etc. som alle peker i en retning: Bli forfatter.

Jeg vil jo ikke. Det er mye arbeid. Usikker inntekt. Ensomt. Mer kritikk enn ros. Krevende.

Likevel svarer universet meg stadig at det er det jeg skal gjøre…

Svart magi


Jeg mislikte henne. Sterkt. Hun hadde manipulert min beste venn. Han var fasinert. Trollbundet. Han snakket stadig om henne.
Fortalte meg hva hun mente. Hva hun hadde sagt. Snek seg ut for å møte henne.
Jeg var ikke sjalu. Bare observerte. Nå mister jeg ham… tenkte jeg.

Så vraket han meg. I løpet av to setninger. Først inviterte han meg på sommerferie. Så kom et sms, så vraket han meg fordi HUN skulle være med.

Jeg sa ingenting. Visste at jeg var vraket. Ingenting å gjøre noe med. Men jeg mislikte henne.
Kastet litt “gann” på henne, og ville at hun snart skulle avsløre sitt sanne jeg, slik at han ble “min” igjen.

Nå har hun avslørt seg. Han er rasende på henne. Diskuterer henne lidenskaplig aggressivt med meg. Han vil ikke ha mer med henne å gjøre… sier han.
For å være ærlig… min mening etter det han forteller… hun avslører virkelig en syk kvinne. Hun er sjalu, labil, hevner seg, tigger om å få møte ham, analyserer ham, saboterer ham slik at det rammer økonomisk. I forhold til henne er jo jeg klokkeklar logisk, har fullstendig kontroll og vet nøyaktig hva jeg gjør… selv om det ikke er sant. Jeg er bare et menneske, breddfull av feil, men sammenlignet med henne skinner mitt lys noe sterkere.

Jeg hjelper litt til… tipser ham hvordan han kan slå tilbake. Ellers holder jeg kjeft om hva jeg egentlig synes om henne. Og hvor vantro jeg er til at han lot henne bli forelsket i seg.

Men det varte ikke så lenge. Han har allerede begynt å flørte med en av de andre naboene mine.

Jeg er ikke sjalu. Men jeg begynner å bli i dårlig humør. Den derre sint-på-alle-menn-følelsen. Jeg får en stadig sterkere trang til å leve livet alene.

Drømmen om et lite småbruk


Hele livet ville jeg bo i en by.
Nær kino, teater, konserter, butikker, restauranter og velassorterte butikker.
Det har jeg ikke råd til.
Bor utenfor.
Det koster penger å reise til byen, gå på do, kjøpe en kaffekopp.
Så jeg blir hjemme. Og jeg blir hjemme og jeg blir hjemme.
Nå har jeg vært hjemme og alene så lenge at jeg like gjerne kan flytte lenger unna folk.
Begynner å drømme om et lite småbruk. Noen mål tomt, slik at det er et stykke unna til nærmeste nabo.
Et lite hus der jeg kan spille høy musikk, og klasse med leire og utendørsmalerier.
Et sted der kompisen min kan bo i kårboligen. Han og hunden.
Jeg er så glad i dem, men vil ha litt avstand. En kårbolig med et tun i mellom oss hadde vært noe det.

Jeg regnet litt på hvor mange e-bøker jeg måtte skrive og selge dersom jeg skulle tjene nok til det småbruket jeg fant på min finn.
28 e-bøker, og selge 1300 av hver e-bok… er det mulig?

Så må jeg skrive dritten også.

Reklame


Jeg har annonsert i aviser og på nettet.
Jeg har hengt opp ulovlige plakater.
Jeg har delt ut gavekort som gir muligheter for gratis tjeneste ( i håp om å selge noen produkter i etterkant av tjenesten)

Intet salg.

Jeg spurte om jeg kunne stå utenfor butikken og dele ut flyers. Jadda. Det koster bare 1500 kroner.

Hm. Reklame i liten skala gjør at folk neppe SER reklamen. Man må være massiv og steinrik for å annonsere slik at det skaffer kunder.

Hva nå? tenker jeg. Hvordan skal jeg få solgt varene mine?