Nesten hele kvelden stilte jeg spørsmål. Alt fra hva hun studerte, til hvordan det var å oppleve ensomhet i storbyen Praha. Spørsmål, spørsmål, spørsmål, og til slutt min egen lillle vri, plante noen ubrukte teorier om hjernens påvirkning på cellene (kan ikke dy meg når jeg snakker med medisinerstudenter… Men hun FIKK noe nytt å tenke på. Håper hun tar med seg en annerledes synsvinkel i medisinstudiet.)
Hun ga meg en europeisk avskjed og takket for en svært interessant og givende samtale.
Egentlig hadde hun en samtale med seg selv pga av et regn av spørsmål.
Intressant, egentlig. Jeg skal jammen utforske denne formen for samtale ytterligere.
