Snehvit’s Weblog

For lenge, lenge siden logget jeg meg på for første gang og opprettet en blogg. Visste ikke hva jeg skulle skrive, bare tastet lykkelig i vei.

Nå arbeider jeg bare med CMS, synes nesten det er primitivt å bare rått kaste inn et nytt innlegg uten å kunne plassere teksten der jeg vil, når jeg vil eller plassere i kategorier.

Vanlige blogger eller html er for nybegynnere, ikke sant.

Men. Noen ganger ser jeg en video, eller finner tekst jeg vil spare på etc. Trenger et ste å poste videoer jeg finner på bl.a Google Video eller Youtube. Eller annen tekst eller lenker jeg vil spare på. Hukommelsen er ikke like pålitelig som før, så det er fint med en liten skattekiste.

Dessverre så appellerer ikke Wiki-sider til meg..for mye gnål om rating og kommentarer . Det verden trenger er noe ENKELT. tenkte jeg… og opprettet en ny blogg. På blogger finner du den aller enkleste formen for blogg. Helt uslipt, liksom.

Det er nesten som å komme tilbake til barndomshjemmet. Kjent, kjært og nei-du-verden-så lite-det-er-jeg-trodde-det-var-større-syndromet.

Forresten – så slet jeg lenge med å finne på navn til bloggen. Av en eller merkelig grunn var ikke “snehvit” opptatt… så det ble slik… Ingen annen grunn.

Men hey! – det noe jeg ikke har tenkt over før nå.. jeg ER opptatt av hva maten inneholder, og om den inneholder noe som kan skade oss forbrukere.

Jeg er en skeptisk snehvit…… som spiser et forgiftet eple i mangel av noe annet. Ikke bra.

Året 2006 gikk fort gitt. Sånn er det vel når man begynner å bli velvoksen.
De siste dgene har jeg fått massevis av reklame for “dagbøker” Dvs flotte, skinninnbundne skrivebøker med gullskrift, og blanke sider for kloke nedtegnelser.
Dagbok.. det er noe tenåringsjenter skriver, er det ikke?!
Vi andre bare “blogger”. Min blogging er sporadisk, og utføres etter innfallsmetoden. Men i all reklamen jeg har mottatt hevdes det at det er viktig for personlig utvikling å skrive litt hver dag. Holde litt øye med seg selv, hvilke mål man har og hvordan man koster for å nå målene. etc. Det er noe med en slik tanke som appelllerer til meg. Men jeg kjøper IKKE dyre skrivebøker, når jeg har tilgang til gratis blogger på nettet!
Jeg har selvfølgelig IKKE vurdert å skrive i bloggen hver dag, men jeg vurderer å skrive litt oftere enn nå.
Jeg aner ikke engang om det er plass til allverden av tekst på disse gratisbloggene heller. Men det vil jo tiden vise, dersom det skulle vise seg at min konto blir full. De er jo bare å opprette nye blogger, det!
Forresten – jeg skrev brev til en kjent forfatter i dag. HELT ulikt meg. Lurer på hvorfor jeg gjorde det. Hvem vet, kanskje jeg får svar en dag…

Noen av de tusenvis – millionvis av blogger som finnes på nettet. De er fulle av ord og stjålne bilder. Og jeg ER skyldig i noen blogger.Da jeg begynt å blogge var jeg litt engstelig, både for å bli lest og for å få kommentarer. Men jeg elsker det enkle konseptet, at det finnes ferdige templates, at det siste jeg skriver, kommer øverst i dokumentet. Dessuten er det lagret på store servere “der ute”, og jeg som har opplevd virus-kræsjing, innbrudd og frastjålne PCer, eller programvare som svikter… har blitt en varm tilhenger av et slikt offentlig arkiv, som disse gratis blog-tilbyderene utgjør.
Det spiller ingen rolle om dette blir arkivert eller analysert av mistenksomme “storebrødre” – dette er for meg bare noen enkle ord&handlelister.
Så jeg begynte å skrive noen blogger. Denne bloggen f.eks bruker jeg kun for å holde orden på prosjektene mine. I begynnelsen følte jeg behov for å skrive litt kryptisk, slik at det bare er jeg som forsto.
Men ettersom INGEN har lest disse sidene, kan jeg ta det med knusende ro. Jeg kunne like gjerne lagt ut bilder av meg selv, og skrevet så detaljert at selv tilfeldig bekjente ville kjenne meg igjen. Saken er at jeg er en forderdelig kjedelig kvinne, med så alminnelige tanker, at kyras bekymringer ville vekke større interesse hos enhver leser. Dersom noen skulle snuble innom disse sidene, er det dessuten tvilsomt om vedkommende forstår norsk.
Jeg har også sjekket om mine blogger kommer frem når jeg søker på Google. Men nei – de gjør ikke de – dvs jeg gidder ikke bla lenger når jeg har scannet gjennom 23 sider med søkeresultater. Dersom min blogg skulle finne på å bli listed på side 156… hva så?
Det er altså så minimale sjanser for at noen skulle finne mine blogger at jeg de siste dagene har syslet med tanken om å skrive en type blog-romaner. Jeg har hørt om slike fiktive blogger, at de som får trofaste lesere og når det avsløres at det bare er fiction omvendes til rasende lesere. Men det er selvfølgelig skrevet på engelsk, og markedsført for å få lesere.
Mine blogger får NULL markedsføring, og norsk er et eksotisk språk. Og skulle jeg få en leser eller to, så ville det faktisk bare være hyggelig.

Nå rykker det litt i ung-pikedrømmene om å skrive fiction, og jeg tror jammen jeg skal gjøre noen forsøk i noen av bloggene mine. NB. Ikke som seriøst stor-prosjekt, men som test-prosjekt. Om ikke annet for å teste om jeg har kraft til å skrive nok til å fylle en bok.

Her skulle jeg få ny beta versjon… men så ble hele blog’en BORTE!!!!!!

Endelig fant jeg lappen med passordet til bloggen med de røde skoene.
Sånn går det når man skal være så inmari kreativ og finne på nye passord i hytt og pine.
Det bli rett og sett for mange passord, særlig når du også tvinges til å forandre på dem hele tiden.
Så nå er dagens lille prosjekt… å skrive opp hver enest passord og brukernavn… i den gode gammldagse filofaxen min. Med kulepenn!
Nå hakker PCen også… to av programmene ha sluttt å fungere. Har ikke den stakkars PCen blitt infisert av virus, så vet ikke jeg.
Flaks at det går an å lagre ting på nettet.
Jeg lover at min neste roman skal legges ut på nettet først som sist. Hvis jeg er så dum å lagre den på PC så er det alltids en fare for å få virus. Og det selv om jeg faktisk har Norton! Funker tydligvis ikke.
Altså prosjekt 2006-11-11 – alle passord på ett sted! Fram med pennen!!

Jihaaa!

Produktivt? Ny webside er opprettet i kveld. Pluss lagt inn reklamebanner for denne siden i hovedbloggen min -

PRODUKTIV;

blabla: og som jeg har skrevet lite i… fordi jeg venter på opprykk i Google.. Såpass, ja.; blir listed når jeg skriver tittelen i bloggen om ikke annet.

Den dagen jeg kommer på listene i Google med stikkord fra artiklene, såååå kan det bli interessant med bannere og reklame.Det skal MANGE gjester inn på sidene mine før det NOE fortjeneste. Det er bare avisene som tjener på adsense…. det er stående tilbud om å legge inn adsense i disse bloggene. Hva er vitsen?
Så vidt jeg vet har ikke en sjel utenom meg lest dem ennå. Omtrent like privat som det jeg har på egen PC disse bloggene .